Jeg er utdannet sykepleier, er 67 år og har i mange år jobbet innen psykiatri i offentlig helsesektor.  Jeg har en toårig videreutdannelse som relasjons terapeut. I tillegg har jeg en toårig videreutdannelse i tverrfaglig veiledning ved Universitetet i Stavanger.

I 2008 og 2009 arbeidet jeg ved et psykiatrisk akuttmottak  i Danmark. Her lærte jeg om relasjons-behandling og mestringsstrategier, en med-menneskelig tilnærming, hvor det er viktig å se menneske bak en diagnosen. Relasjons-behandling i psykiatrien handler om relasjoner, empati, allmenneskeliggørelse, muligheter, mestring og håp. Fokus er her å ha innfølingsevne og omsorgsevne, en beskyttende og kjærlig holdning, menneskelig varme og evne til å vekke og gjenskape håp.

Jeg har ofte reflektert omkring min relasjonelle kompetanse i kraft av min rolle som sykepleier/veileder/ relasjons-terapeut. Jeg har sett litt nærmere på mine verdifulle sider, og hvordan jeg kan ivareta og utvikle disse. Hvem jeg er i møte med andre har særling relevans i mitt yrke, der jeg skal hjelpe mennesker som har det vanskelig og jeg skal spre humor og glede i en travel hverdag til de ansatte. Min væremåte får konsekvens på flere måter, ikke bare rent formelt i forhold til ulike tiltak, men blir også utslagsgivende for om  mine pasienter/klienter opplever å bli ivaretatt, sett og bekreftet. For meg er det viktig med gode samtaler som stimulerer til positiv vekst. Like viktig er humoren som gir livskvalitet og livsglede.